For å gi kaninene et godt liv er det viktig å ta hensyn til deres naturgitte forutsetninger og behov. Det er nødvendig å tilegne seg kunnskap om arten,så man kan ta hensyn til deres atferd, sosiale behov, bevegelsesmessige behov, ernæringsmessige behov og øvrige helsespørsmål, og dermed tilby kaninen høy velferd.

 

Studier av europeiske villkaniner viser at deres bomiljø kan ha en utstrekning på 1600-6700 kvadratmeter, noe som tilsvarer opptil 34 tennisbaner. Det burde derfor være innlysende at det er problematisk å innkvartere de samme dyrene i små bur. Våre tamkaniner er direkte etterkommere av de europeiske villkaninene og innehar fremdeles tilsvarende atferd, lyster og behov. En kanin som kun har en kvadratmeter til disposisjon, vil derfor lide av både helse- og atferdsmessige konsekvenser.

 

Stillesittende kaniner har en dårlig utviklet benbygning. De som må tilbringe mesteparten av livet sitt i et normalt beregnet kaninbur, lider altså ofte av benskjørhet. Hos kaniner som har utviklet osteoporose, vil det skjøre skjelettet være utsatt for brudd og skader. En deformert ryggrad og øvrige porøse ribbein fører til sterkt ubehag. Da kaninen er en mester i å skjule smerte, er det vanskelig å vite om ditt familedyr faktisk har brudd eller abnormaliteter i benstrukturen. Det beste man kan gjøre er å forhindre slike plager ved å tilby kaninen et større og bedre tilrettelagt bomiljø.

 

Kaniner som har vokst opp som frittgående eller i store og velutstyrte binger viser på den andre siden å ha en langt sterkere benbygning med påfølgende færre skader og plager. Det er ikke bare det tilgjengelige gulvarealet som har innvirkning, men også hvorvidt kaninene har mulighet til å hoppe opp på plattformer og bevege seg i høyden.Kaniner med tilsvarende smerter i kroppen vil ofte motsette seg håndtering. I et forsøk på å forhindre det ytterligere ubehaget det er å bli båret, blir de ofte oppfattet som aggressive. Disse kaninene blir gjerne henvist til å tilbringe resten av livet i buret om de ikke blir avlivet som følge av dårlig oppførsel. Dette er beklagelig og bare ett av eksemplene på hvor misforståtte kaniner som art egentlig er. Disse kaninene bør heller tilbys behandling og gradvis utvidelse av tilgjengelig areal.

 

Kaniner som frarøves muligheten til å være aktive og sosiale vil nødvendigvis bruke mye av tiden på å sitte stille. En passiv og apatisk kanin er ingen glad kanin. De skal være nysgjerrige og aktive, de skal grave og gnage, spinne rundt i full fart og kaste seg over på siden i total og trygg avslapning.

 

Les mer om kaninen Erling og hvordan kroppen hans så ut etter 10 år i et lite bur her: http://maritemilie.com/2013/02/12/ti-ar-i-bur-og-effektene-av-et-stillesittende-liv/